1) The whole poem: Sutzkever's "Mayn Mame"
Sent on: 10/03/1997 15:00:23
At Louis Fridhankler's suggestion, I am posting Abraham Sutzkever's entire poem, "Mayn Mame." This is my transcription the poem as published in Sutzkever's _Poetishe Verk_, band ayns, Tel Aviv, 1963, pp. 265-269.
Khaver Friedlander has given me permission to post these following comments, which he wrote to me, by way of an introduction to the poem:
"Sutzkever's poem is a stunning, heroic piece of work. To endure such pain, suffering, loss, loneliness and horror beyond description, and yet survive with mind, body and soul so much alive and strong is a wonder of wonders. Incredibly, he composed the poem in the very midst of and a target of those unspeakable crimes. He still could go on to create a triumphant body of work. I would guess his triumph was possible not only because he is so gifted but because he had the strength and courage to face all of that head on. None of us who was not there can blame those survivors who want only to forget. How lucky we are, though, to have those like Sutzkever who can teach us the truth.
It hurts, but we'll handle it, and that's the way it is."
Mayn Mame Abraham Sutzkever
1 es vorket a fraytik-tsu nakhts oyf a boydem, tsukst bay der shayn fun levone in sider. es davnen di shpitsn bay dir fun der late un tsukn vi teyln fun mentshishe glider.
es trift mit levone fun dayne shvartsaplen, di mamishe tropns baloykhtn mayn gloybn. dayn tfile dermont mir on vareme khale, du kormest mit hartsiker tfile di toybn.
in yeder dayn kneytsh iz bahaltn mayn lebn, ikh her vi du hust un du tsiterst, az keyner dem hoykh zol nit heren -- vayl do, in a vinkl, farshotn mit erd, lign oykh mayne beyner.
es dremlt dayn hant oyf mayn shtern: zay ruik, a tog oder tsvey di yeshue -- a gikhe. dayn andere -- haltstu bay mir oyfn oyer, ikh zol nit derhern di shtim fun retsikhe.
2 vest mikh nit narn: ikh veys du bist toyt. khotsh du lebst in mayn kholem. vos brenen in dayn hartsn dray royzn in sharlakhn royt? farshtel nit. ihk veys ver dos zenen!
farshtel zey nit mame, vos narstu dayn kind, vi kumen do royzn tseblite? ikh ze dokh dray purpurne koyln atsind: an ershte, a tsveyte, a drite.
3 tsimblt, ir tsimblen, derfreyt a gelekhter, fartoybt a geshrey. durkh felder itst yogt men mayn naketer mamen, ir layb iz a shtral in di shpiglen fun shney.
un zi, vi tsum oysleyz, yogt ergets gikh, gikh un durkh der farfroyrener trer, vu di zun glit gefangen oyf eybik, derzet zi itst mikh.
un tsvishn ir vide shtikt zi ariber a bentshung dem zun. es knaln di biksn. zi falt vi a toyb oyfn tron fun der zun.
4 un vu bin _ikh_ geven, beys undter tsimblen hot men dikh geshlept tsum eshafot? -- in hintisher bude fargrobn s'gebeyn, mit hintisher freyd vos farshilt zikh aleyn, oyf lipn -- a piavke, in oyer-- a shpin, hob ikh gelugt durkh a shpeltl ahin, vu unter levone, vos shpiglt der nakht, shpilt zikh der vint mitn perlnem shney. un di shneyen-kapelie, s'geheyme gedrey oyfn fon fun levone -fun vanen di prakht? s'hot itlekher perele shney zikh geshpilt mit zayn eygenem shotn, un mir hot dos bild farshaft aza teyneg, az kh'hob azsh gebilt-- -- -
5 laykhtn mir drey koyln in der nakht, loyf ikh zey tsum oysleyzn fun shotn. kum ikh tsu a geln toyer mit a shild bavakht: "akhtung! do iz krets. far nit-yidn -- farbotn!"
bays ikh durkh di shteyner mit di tseyn un farn likht fun oysgezetste shoybn-vayslen ze ikh: di hayzer -- on neshomes. Kh'bin aleyn. di gasn -- a farloshener mizbeyekh.
hob ikh moyre ontsuzen dayn shoyb, otemt mit dayn ksise yeder shtapl. zukh ikh mitn moyl dayn mindsten shtoyb, fil ikh dikh in vintishn getsapl.
fal ikh tsu a shteynerdiker shvel: -- mame, ikh bin do tsurik, zolst visn! in di koyln veytikdik un hel brenen in dem umru fun gevisn.
6 zukh ikh di libe fir vent, vu du host geotemt,
shvindlen di trep unter mir vi a vasergrub kokhik.
dertap ikh di kliamke un rays di tir tsu dayn lebn,
dakht mir: a feygele veynt in shtayg fun di finger.
kum ikh in tsimer arayn vu s'tunklt dayn kholem -
tsankt nokh dos lempele koym, vos du host getsundn.
shteyt oyfn tish a gloz tey, -nit bavizn derzupn,
tsaplen nokh finger arum oyf di zilberne randn.
bet rakhmim dos tsingele likht in tsukikn lempl -
dergis ikh in lempl mayn blut s'zol nit oyfhern laykhtn.
7 kh'gefin anshtot dikh a tserisns dayn hemd, nem ikh tsum hartsn un drik es farshemt. es vern di lekher fun hemd mayne teg un der zoym funem hemd vert in harts mir a zeg.
tserays ikh fun layb mayne kleyder un krikh in dayn ofenem naketn hemd vi in zikh. s'iz mer nit keyn hemd, s'iz dayn likhtike hoyt, s'iz dayn kalter, dayn ibergeblibener toyt.
8 redstu tsu mir azoy varhaftik ekht: -- nite, mayn kind, s'iz a zind, s'iz a zind, un undzer tseteylung nem on far gerekht
az du bist faran, bin ikh do say-vi-say, vi der yoder in floym farmogt shoyn dem boym un di nest un dem foygl un alts vos derbay.
Vilner geto oktober 1942
Tsu ale Mendelyaner - a gebentsht yor, a gut yor Lisa Duhl
Khaver Friedlander has given me permission to post these following comments, which he wrote to me, by way of an introduction to the poem:
"Sutzkever's poem is a stunning, heroic piece of work. To endure such pain, suffering, loss, loneliness and horror beyond description, and yet survive with mind, body and soul so much alive and strong is a wonder of wonders. Incredibly, he composed the poem in the very midst of and a target of those unspeakable crimes. He still could go on to create a triumphant body of work. I would guess his triumph was possible not only because he is so gifted but because he had the strength and courage to face all of that head on. None of us who was not there can blame those survivors who want only to forget. How lucky we are, though, to have those like Sutzkever who can teach us the truth.
It hurts, but we'll handle it, and that's the way it is."
Mayn Mame Abraham Sutzkever
1 es vorket a fraytik-tsu nakhts oyf a boydem, tsukst bay der shayn fun levone in sider. es davnen di shpitsn bay dir fun der late un tsukn vi teyln fun mentshishe glider.
es trift mit levone fun dayne shvartsaplen, di mamishe tropns baloykhtn mayn gloybn. dayn tfile dermont mir on vareme khale, du kormest mit hartsiker tfile di toybn.
in yeder dayn kneytsh iz bahaltn mayn lebn, ikh her vi du hust un du tsiterst, az keyner dem hoykh zol nit heren -- vayl do, in a vinkl, farshotn mit erd, lign oykh mayne beyner.
es dremlt dayn hant oyf mayn shtern: zay ruik, a tog oder tsvey di yeshue -- a gikhe. dayn andere -- haltstu bay mir oyfn oyer, ikh zol nit derhern di shtim fun retsikhe.
2 vest mikh nit narn: ikh veys du bist toyt. khotsh du lebst in mayn kholem. vos brenen in dayn hartsn dray royzn in sharlakhn royt? farshtel nit. ihk veys ver dos zenen!
farshtel zey nit mame, vos narstu dayn kind, vi kumen do royzn tseblite? ikh ze dokh dray purpurne koyln atsind: an ershte, a tsveyte, a drite.
3 tsimblt, ir tsimblen, derfreyt a gelekhter, fartoybt a geshrey. durkh felder itst yogt men mayn naketer mamen, ir layb iz a shtral in di shpiglen fun shney.
un zi, vi tsum oysleyz, yogt ergets gikh, gikh un durkh der farfroyrener trer, vu di zun glit gefangen oyf eybik, derzet zi itst mikh.
un tsvishn ir vide shtikt zi ariber a bentshung dem zun. es knaln di biksn. zi falt vi a toyb oyfn tron fun der zun.
4 un vu bin _ikh_ geven, beys undter tsimblen hot men dikh geshlept tsum eshafot? -- in hintisher bude fargrobn s'gebeyn, mit hintisher freyd vos farshilt zikh aleyn, oyf lipn -- a piavke, in oyer-- a shpin, hob ikh gelugt durkh a shpeltl ahin, vu unter levone, vos shpiglt der nakht, shpilt zikh der vint mitn perlnem shney. un di shneyen-kapelie, s'geheyme gedrey oyfn fon fun levone -fun vanen di prakht? s'hot itlekher perele shney zikh geshpilt mit zayn eygenem shotn, un mir hot dos bild farshaft aza teyneg, az kh'hob azsh gebilt-- -- -
5 laykhtn mir drey koyln in der nakht, loyf ikh zey tsum oysleyzn fun shotn. kum ikh tsu a geln toyer mit a shild bavakht: "akhtung! do iz krets. far nit-yidn -- farbotn!"
bays ikh durkh di shteyner mit di tseyn un farn likht fun oysgezetste shoybn-vayslen ze ikh: di hayzer -- on neshomes. Kh'bin aleyn. di gasn -- a farloshener mizbeyekh.
hob ikh moyre ontsuzen dayn shoyb, otemt mit dayn ksise yeder shtapl. zukh ikh mitn moyl dayn mindsten shtoyb, fil ikh dikh in vintishn getsapl.
fal ikh tsu a shteynerdiker shvel: -- mame, ikh bin do tsurik, zolst visn! in di koyln veytikdik un hel brenen in dem umru fun gevisn.
6 zukh ikh di libe fir vent, vu du host geotemt,
shvindlen di trep unter mir vi a vasergrub kokhik.
dertap ikh di kliamke un rays di tir tsu dayn lebn,
dakht mir: a feygele veynt in shtayg fun di finger.
kum ikh in tsimer arayn vu s'tunklt dayn kholem -
tsankt nokh dos lempele koym, vos du host getsundn.
shteyt oyfn tish a gloz tey, -nit bavizn derzupn,
tsaplen nokh finger arum oyf di zilberne randn.
bet rakhmim dos tsingele likht in tsukikn lempl -
dergis ikh in lempl mayn blut s'zol nit oyfhern laykhtn.
7 kh'gefin anshtot dikh a tserisns dayn hemd, nem ikh tsum hartsn un drik es farshemt. es vern di lekher fun hemd mayne teg un der zoym funem hemd vert in harts mir a zeg.
tserays ikh fun layb mayne kleyder un krikh in dayn ofenem naketn hemd vi in zikh. s'iz mer nit keyn hemd, s'iz dayn likhtike hoyt, s'iz dayn kalter, dayn ibergeblibener toyt.
8 redstu tsu mir azoy varhaftik ekht: -- nite, mayn kind, s'iz a zind, s'iz a zind, un undzer tseteylung nem on far gerekht
az du bist faran, bin ikh do say-vi-say, vi der yoder in floym farmogt shoyn dem boym un di nest un dem foygl un alts vos derbay.
Vilner geto oktober 1942
Tsu ale Mendelyaner - a gebentsht yor, a gut yor Lisa Duhl